Restaurantanmeldelse av 1947 Gandhi: Mørk og velduftende kjellerstue
Små justeringer vil gjøre denne indiske restauranten til et sted man vil dra ofte.
Ned noen trapper, forbi et spa, klorlukten renser innsiden og utsiden. Inn en dør i gangen står et rundt bord med plass til fire.
Lokalet er mørkt, et herlig preg av mange års restaurantdrift – pyntet og gjort fint. En fin avveksling fra de i overkant flotte lokalene som dukker opp i byen i et rasende tempo.
Hyller med liggende vinflasker deler rommet og gjør det hele intimt. Det er mørkt i lokalet, det er gjester ved tre av bordene, men siden det er tirsdag og sent på kvelden, er det kanskje ikke så merkelig.
Menyen er på én A4-side. Betryggende kort, og overraskende fristende. Forretter mellomretter, hovedretter og til slutt desserter.
Gandhi Potato Foto: Mathias Steinbru
Poteter er vendt i en varm brun og het saus, søtet av løk, ingefær og hvitløk, dyp som karamell. De salte potetene er som små eksplosjoner av tekstur og smak. Okra er fritert, kuttet i tynne strimler og fritert. Servert i en fritert bolle. Det er salt, lett bittert og sprøtt.
Chaat – indisk snacks som finnes i like mange varianter som det finnes regioner og kokker. Chaat er egentlig større en snacks, det er en rett som treffer alle smakene i en munnfull, og man kan spise til alle døgnets tider. Mens utførelsen kan variere, er det alltid noen fellesnevnere. Den syrlige sausen, det fine heten, sprø elementer som her: kjeks og ristede erter.
På 1947 er kjeksen, Papdi, mer tekstur enn smak, formet som en ring. Toppet med lag på lag med smak er det en fin snack.Okra serveres sprøtt, syrlig og pent. Det er mange som kan ha problem med den spesielle konsistensen okra kan ha. Det kreves en tilvenning for å like slim som konsistens. På 1947 Gandhi gjør de som på den kjente Dishoom i London. Okra blir kuttet i strimler og friteres. Servert i en fritert bolle. Det er salt, lett bittert og sprøtt.
Papadi chat Foto: Mathias Steinbru
Indere kan lage god øl, en stor flaske Chakra glir ned sammen med de gode forrettene. Til hovedretten faller valget på en indisk chenin blanc, et overraskende bekjentskap, som hamler fint opp med krydder, sødme og alt det andre nesten ubeskrivelige som finnes i indisk mat.
Tandoori, navnet på en ovn, men her retter laget i den eldgamle ovnstypen med ekstrem høy temperatur. Her på Gandhi er det mellomretter. De kommer uten ris, og uten de store mengdene med saus man ofte får i restaurantene som lener seg mot den engelsk-indiske tradisjonen. En sylskarp syre kamuflerer nesten smaken av blekksprut, en liten dekorativ stripe med saus under sjømaten skal ha et lite hint av safran, men den forsvinner i syren
Dal Foto: Mathias Steinbru
En goan fish curry består av fritert fisk i en aromatisk, søt og syrlig curry. Det smaker av fersk kokos og en dyp varme fra krydderne. Fisken har en sprø skorpe som knaser og et mykt og fuktig indre som flaker fint. Det er en vellykket og god curry, men i smak og dybde kommer den nesten til kort for den neste hovedretten.
En dal som er så rik og dyp, så smørete og myk, så kraftig og leken, så mettende og lun at man ønsker seg en tallerken av dette hver eneste dag. Det endelige beviset på at linser så absolutt er av den aller ypperste comfort-food.
Desserten med nedkokt melk og jordbærsorbet er i enkleste laget. Det er ikke dessertene som er denne restaurantens styrke.
Goan fish curry Foto: Mathias Steinbru
Jordbærsorbet Foto: Mathias Steinbru
1947 Gandhi serverer god mat, fra det store og nesten uendelige matriket India. Små justeringer vil gjøre dette til et sted man kommer til å ønske seg til ofte. Det er i den kalde stille tiden det virker fornuftig å krype ned i en kjeller for masse smak og litt varme.
Servicen er behagelig, den er ikke overkompliserende eller forklarende. Lokalet er en merkelig blanding av før og nå, det er spor etter tidligere restauranter, det er litt mørkt, og de batteridrevne telysene lyser skarpt. Denne kjelleren bør fylles med folk gjennom vinteren, det fortjener både folk og restaurant.
fWTWhn VGkJqby ORoMFWF RxUTyT fYTW